«Nordnorsk Julesalme» ble litt større enn seg selv en ettermiddag i mørketida

Forrige uke var jeg en snartur i fødebyen Narvik på førjulsbesøk. Et helt år var gått siden sist – og det føltes som om det både var i går, og for lenge lenge siden. På en gang. Mye er ved det samme, slik som den gamle telefonboksen ved Rådhuset som fortsatt står der den har stått i uminnelige tider. Den står som en monument over det som alltid har vært, side om side med et nytt praktbygg som ble innviet tidligere i år. Side om side med det fordums ganske så stygge Rådhuset som nå har fått en ansiktsløftning som fremhever husets trekk. Ingen grå rynker og falleferdig ytre – det hjelper med litt bygg-kirurgi.

Men altså – dette var en ettermiddag i stua i Narvik. Stua i Industriveien har utsikt mot torget, mot snøen som lavet ned og gjorde mørketida litt lysere for anledningen. Så mørkt, så vakkert – selv uten sola som nå ligger i vinterdvale.

SNE. I Narvik sier man SNE og ikke Snø. Viktig.

Jeg satt alene og jobbet på PCn, og hadde det eldgamle stereoanlegget etter mamma innstilt på Radio Narvik (tror jeg, jeg hørte i hvert fall nordnorsk dialekt), og plutselig kom den julesangen jeg elsker – men som jeg ikke har hørt så ofte de siste årene. Ordene formidlet med Halvdan Sivertsens varme stemme som får deg til å forsvinne inn i teksten. Og teksten, nå på tampen av 2016, både varmet hjertet og slo meg hardt i ribbeina. For hvis du lytter, og hører etter, så er teksten akkurat i år blitt så mye større enn seg selv.

«Velsigna du dag over fjordan. Velsigna du lys over land. Velsigna de evige ordan om håp og ei utstrakt hand. Verg dette lille du ga oss den dagen du fløtta oss hit. Så vi kjenne du aldri vil la oss forkomme i armod og slit»

Fjordan og fjellan

Fjordan og fjellan

Vi er i 2016, i Norge, og vi er velsigna over både «fjordan og byan». Vi som lever nå, vi som kom etter alle de som ba til Gud om at de «aldri ville forkomme i armod og slit», vi er opptatt med julegaver og juleribbe og julekalender og julestemning og julebesøk og juletre og juleting – og befinner oss fjernt fra den armod som de som forlengs har gått ut av tiden, følte på kroppen. Nøden var stor i 1800-tallets Norge. Fattigbarn ble auksjonert bort. Mange sultet ihjel. For i 1800-tallets Christiania, dagens Oslo, der levde byens befolkning så usselt at man levende forstår hvorfor handlingen i Knut Hamsuns roman Sult, utgitt i 1890, utspiller seg i nettopp Christiania. For å komme vekk fra «armod og slit» skuet folk, både bønder i nord og byfolk i sør, mot vest – til Amerika. I perioden 1825-1915 utvandret over 800 000 nordmenn til mulighetenes land. Det var ikke arbeid til alle i Norge lenger, og eventyrlysten og drømmen om å eie egen jord var drivkraften for mange.

De som kom seg til Amerika måtte over en lang og ofte farefull ferd over havet. De færreste måtte snu i døra da de endelig kom frem. Og mange kom aldri tilbake – for fremtiden lå i det nye hjemlandet. Familietrær slo rot i ny jord.

«Vi levde med hua i handa men hadde så sterk ei tru. Og ett har vi visserlig sanna: Vi e hardhausa VI, som DU. Nå har vi den hardaste ria, vi slit med å karre oss frem mot lyset og adventstida, d’e langt sør te Betlehem».

De lever med lua i handa. Men de har ei sterk tru – ei tru på ei anna fremtid i et anna land. Bort fra skrekkvelde, krig, undertrykkelse, fattigdom og frykt. Med seg i bagasjen har de ikke mye utenom drømmer og traumer. De aller fleste av oss kjenner litt på fortvilelsen over å ikke kunne gjøre noe for å hjelpe – samtidig som vi kanskje kjenner bittelitt sterkere på takknemligheten over at det ikke er oss det gjelder. Nå har de «den hardaste ria, og slit med å karre seg frem». Frem til en fremtid uten frykt. Det er en lang reise, slik det en gang var for våre da de dro til Amerika. Håpet om et bedre liv og fremtid er sterkt for de som står med lua i handa nå, som det også var for de som gikk i land på Ellis Island i New York med lua i handa for snart 200 år siden.

Og om ferden ikke går sørover, til Betlehem i disse dager – så går ferden for mange til Nordlyset. La oss sørge for at de ikke fryser når de kommer frem.

eye

Nå har de «den hardaste ria, og slit med å karre seg frem»

«Guds fred over fjellet og åsen. La det gro der vi bygge og bor. Guds fred over dyran på båsen og ei frossen og karrig jord. Du ser oss i mørketids landet, du signe med evige ord. Husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord».

Du feirer jul selv om du kanskje ikke tror så veldig mye på Gud. Gud har mange navn, men Han er den samme egentlig, hvor enn i verden du kommer fra. Og for deg som ikke tror på akkurat Gud, så tror du kanskje på den gode kraften i deg selv – at akkurat DU kan gjøre en forskjell, og da tror du egentlig på den nestekjærligheten som heldigvis er universell og religionsløs.

«Guds fred over fjellet og åsen. La det gro der vi bygge og bor».

Vi har plass til å bygge og bo for flere enn oss. I mørketidslandet. I nordlyslandet. Det blir ikke kaldere her enn det er i Syria og andre hardt rammede områder i verden akkurat nå.

Det finnes måter å hjelpe på, slik at de slipper å stå med lua i handa. Du kan sende penger til Folkehjelpen, Redd Barna og Røde Kors. Men det begynner å bli for sent «å hjelpe dem der de er». For ingenting blir bedre for de som valgte å bli i stedet for å ta seg til havet og kanskje aldri kom i land.

Men det viktigste er at du forstår hvorfor ferden går mot nordlyset. Og ikke møt deres frykt med din frykt. Vis raushet i «husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord».

Ønsker deg en fredfylt jul med Nordnorsk Julesalme. Lytt til en mektig tekst, og nyt de vakre bildene fra en landsdel som «står han av». Uansett.

Tekst og melodi: Trygve Hoff

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s