«Ho va så full at ho gikk på rundgang»

En setning jeg hørte flere ganger i min pure ungdom, fra tidlig tenårsalder da vi begynte å teste alkohol på hjemme-alene-fester – til vi ble gamle nok til å gå på byens eneste diskotek som 18-åringer. Og «ho» va den jenta som ble så full på fest at hun ikke klarte gjøre rede for seg.

Mange av oss testet ut alkohol i tidlig alder i småbyen jeg kommer fra. Sikkert ikke uvanlig hverken der eller her eller overalt. Ikke hadde vi mobiltelefoner, så da vi sa ifra hjemme at vi lå over hos en venninne – så gjorde vi ikke alltid det. Vi dro på fest med de litt eldre gutta.

Og, de eldre gutta kunne godt være skikkelig eldre. Eldre enn den 14-15-16-17-åringen som ble så stupfull. Ofte, svært ofte, var det heimbrent som slo knock-out på festdeltakerne. Det slo knock-out på gutter også, så de sovnet på gulvet eller i ei trapp. Men så var det de, da, som ikke sloknet. Som hadde en 14-åring på fest som ble stupfull. Og som derved «gikk på rundgang».

Det er gått flere tiår siden jeg husket at dette uttrykket eksisterte. Nå som det er dukket frem fra glemselen kjenner jeg at jeg har lyst til å kaste opp. For nå vet jeg den EGENTLIGE betydningen av uttrykket. Den EGENTLIGE betydningen er at en svært ung jente ble skjenket full på fest og voldtatt av flere mannlige festdeltakere. Men vi hørte ALDRI om noen anmeldelse av voldtekt. Aldri. Hun ble full, ergo «gikk hun på rundgang».

Hvorfor anmeldte ikke disse unge jentene voldtekt? Fordi de visste ikke at det var voldtekt. Hun var jo så full. Og ikke reagerte noen av oss andre heller på det når vi fikk høre om «hun som var så full at hun gikk på rundgang». Vi visste heller ikke bedre. Jeg kan ikke huske å ha hørt om en eneste voldtekt i småbyen min. Voldtekt forbandt vi med overfall i en mørk skog, og det hadde vi jo lært av mødrene våre at vi skulle holde oss unna. Det eneste vi hørte om fra de som skulle visst bedre, var at vi ikke måtte gi etter for gutta. Min mormor (salige henne) sa alltid at «alle menn er bare ute etter en ting».

Men alle menn er ikke ute etter en ting. Heller ikke da jeg de første gangene, i småbyen min – med svært varierte erfaringer – drakk meg full. Jeg opplevde ikke det utenkelige, og fikk derved heller ikke ryktet mitt svertet. For det var tilleggstraffen for å bli stupfull og «gå på rundgang»: du ble derved også «løs på tråden».

Det er lenge siden jeg var i midten av tenårene. Men jeg tenker på de jentene som ble så full at «de gikk på rundgang». Tenker på hva dette gjorde med dem, både da det skjedde og i ettertiden. Det er noe med det å miste selvrespekten – og bli en av de som ble stemplet som «løs på tråden» fordi du «var så full at du gikk på rundgang».

Det er selvfølgelig saken i Hemsedal som fikk frem disse ubehagelige minnene. Ubehagelige fordi «vi andre» ikke skjønte alvoret. Ubehaget over at INGEN så ut til å skjønne alvoret i en avskyelig «kultur». En «kultur» som – det må jeg bare få sagt – IKKE gjaldt alle hankjønn i småbyen min. Men noen. Nok.

Derfor er det godt å se at verden har gått fremover. Voldtekt skal snakkes i hjel, ikke ties i hjel. Vi som har lest både artikler og selve dommen i Hemsedalsaken sjokkeres over offerets manglende rettsvern. Og, det skal mot til for å stå frem og slåss for sin sak – selv etter at dommen har falt. Måtte flere orke det som jenta i Hemsedal har maktet. Måtte også flere gutter og menn som opplever voldtekt orke å snakke i hjel, ikke tie i hjel.

Jeg er ikke tilhenger av gapestokken. Både den og heksebrenningens tid er over. Vi må kjempe for de sunne holdningene, og for å bedre rettsvernet til ofre. Gjerningsmennene er frikjent, og det gagner ikke saken at de utsettes for gatas justis.

Vi har en jobb å gjøre. Vi skal oppdra våre barn til å sette grenser, og respektere grenser som blir satt. Vi skal lære dem å ta vare på de som ikke kan ta vare på seg selv. 

Jeg har vært på flere nachspiel i min ungdom. Også alene som jente. Jeg ba ikke om å bli voldtatt, og ble det heller ikke. Men hadde det skjedd, at jeg ble sanseløs full og sovnet – for deretter å våkne og skjønne at kroppen min var blitt brukt som en avfallsdunk……..hadde jeg da turt anmelde det? Neppe. Ikke på 80-tallet. Så la fremtiden ta lærdom av Hemsedalsaken. Vi vil ha et samfunn hvor kvinner – og menn – har krav på ikke å bli rørt hvis de ikke samtykker eller at samtykket er gitt uten tvang.

Så enkelt.
Vet du ikke hva samtykke er? Da bør du se denne videoen: