MOBBING PÅ HØYT NIVÅ

Journalist fikk sine 5 minutes of fame. På en 20-årings bekostning.

For den som ikke har fått det med seg: Å blogge er blitt en kanal ikke bare for de helt unge, men for alle i alle aldre – enten de har noe mål og mening med bloggen sin, eller ikke. Kanskje er bloggen en del av en merkevarebygging av en artist, en business, en bedriftsleder, en samfunnskritiker, en komiker, en sinnatagg, en mamma eller pappa. Noen lykkes med merkevaren, andre ikke.

Det startet vel her i Norge med at ungjenter satt på jenterommet og blogget om sminke og utseende. Mellom linjene kunne man nok lett se (særlig hvis man som «eldre» leser tittet innom bloggene) at her var det mange usikre jenter (ja, jenter er/var i flertall) som søkte oppmerksomhet og anerkjennelse. Mange blogget en liten stund – noen få fortsatte, og noen få av disse igjen er «still going strong». Og de har et antall faste lesere som en journalist ofte bare kan drømme om. Hva du enn synes om dette, du som skrev forsøket på karakterdrap av Sophie Elise i går – du ser at mediene er i endring, og det blir vanskeligere og vanskeligere for deg å skaffe deg et navn som seriøs journalist blant «opplyste» lesere.

Nå har Sophie Elise ikke bare sminke og klær på bloggen sin. Hun er samfunnsengasjert også. Noe i hvertfall ikke jeg var som 20-åring. Dette skal vi ikke ha noe av: «Den siste tiden har Isachsen blandet selvdyrkingen med en touch av Mor Theresa. Hun har tatt en flyktning i hånda. Hun har sett en flyktning gråte». Sa journalist Anki Gerhardsen, og fikk sine 5 minutes of fame blant oss vanlige «opplyste» lesere.

Du sa det selv, Anki Gerhardsen: «Isachsen har lesertall som kan gjøre de fleste redaktører grønne av misunnelse». Det er vel der misunnelsen din ligger.

Du tok tak i en 20-åring, Anki Gerhardsen. I et ordelag som jeg bare kan forestille meg ville sendt meg rett ned i kjelleren da jeg var 20. Men i min tid fantes ikke sosiale medier. Men jeg kan huske at jeg hadde behov for å bli sett, beundret, se bra ut og var opptatt av både klær og sminke. Men jeg var veldig langt unna å være den kuleste jenta, selv om jeg nok dagdrømte litt om akkurat det. Hadde Instagram vært oppfunnet på tidlig 80-tall, så hadde jeg nok brukt en del tid på å fremstille meg slik jeg ønsket at andre skulle se meg. Men i stedet gjorde jeg andre dumme ting for å bli sett.

Jeg var 20 år, Anki Gerhardsen, da min mormor (som jeg elsket, men som var veldig opptatt av vekten) sa til meg at «du er fin i kjoler, men du bør velge de som dekker knærne dine, for de er litt kraftige». Siden da har jeg – enten jeg er tynn eller (eh…) ikke så tynn, foretrukket kjoler som går nedpå leggen.

En kommentar. Fra en jeg var glad i, var nok.

Stor nese har jeg også. Jeg satt alltid og presset nesa oppover mens jeg leste lekser. Hvem vet hva jeg ville ha gjort i dag hvis jeg hadde begynt å blogge som 16-åring uten erfaring med hva konsekvensene av blogging kan føre til av negative, nedbrytende, mobbende kommentarer?

Jeg synes det er trist at unge mennesker føler de må forandre utseendet sitt for å bli glade i livet, og er – som ei som har bikka 50 – redd for om uteseendefikseringen kan gjøre mer skade på unges selvbilde. Legg merke til at jeg sier «kan», og ikke at det gjør det. For det sørger nok både damebladene, TV-serier som analyserer plastisk kirurgi, barbiedukker (ja, jeg hadde 12 stykker av dem!) og reklamen før barnekinoen, for.

Litt nedsettende snakk om Norsk Folkehjelps «reklamestunt» ble det også rom for i artikkelen din, Anki. Det som nå kalles «Content Marketing», en annerledes måte å markedsføre et budskap på. Synes du det var så ille, det at vi ble bevisstgjort på hvordan vi kan bidra til å redde liv? Eller var det bare det at Sophie var frontfiguren?

Sophie er en av min sønns beste venner. Hun er ydmyk, søt på en sky måte, morsom, reflektert – og har en arbeidsmoral som i hvert fall ikke jeg hadde som 20-åring. Noen blir på 16-åringens ståsted, med «mean girls» attituden hele livet (til og med journalister), mens andre utvikler seg etter som tiden går.

To skjønnaser i kjellestua som jobbet til langt på natt i går.

To skjønnaser i kjellestua som jobbet til langt på natt i går.

Jeg har passert 50. Jeg er opptatt av jobben min innen kommunikasjon og internasjonal markedsføring. Jeg er politiker. Men, jeg er også opptatt av utseendet, ser gjerne «Ugly Betty» en gang til, og tenker at det går an å være «både og» – ikke bare «enten eller». Og jeg er godt voksen. Da må det være lov for en 20-åring å skrive om klær og sminke en dag, og om samfunnsengasjement den neste.

Her er link til artikkelen av journalisten jeg refererer til:
http://journalisten.no/2015/12/rosablogger-sophie-elise-isachsen-har-ufortjent-st%C3%B8tte-i-mediene

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s