«Om Facebook, Fremover, politikk og retorikk»

Bare sånn for å ha sagt det, først som sist: jeg må tilstå noe. Jeg er en AP-katt, som vi yndes å kalles av de på ytre høyre side.

3 år gammel ekte Narvikjente. Ubesudlet av både politikk og andre uhumskheter. (foto: Carl Knudsen)

3 år gammel ekte Narvikjente. Ubesudlet av både politikk og andre uhumskheter. (foto: Carl Knudsen)

 Jeg er sågar tillitsvalgt, sitter i styret i Nordstrand Arbeiderpartilag og i representantskapet i Oslo Arbeiderparti. Sånn. Der var det sagt. Og ja, en ting til: jeg er fullstendig klar over at jeg ikke regnes som «ækte Narvikjente» nå som jeg har bodd mer enn halve livet i Tigerstaden, og at opptil flere håndfuller av dere i sælveste By1 derfor mener at jeg ikke har meningsrett når det gjelder noen som helst om By1, og om lokalpolitikk i særdeleshet.

Da har jeg altså lagt alle kortene på bordet allerede i ingressen. Jeg er både Arbeiderpartidame og utflytta. Ras litt ut nå et par minutter, slå i sofaputa, sleng hårbørsten i veggen, klyp samboer’n i ræva – få det ut. Så, om noen minutter kan du kanskje lese videre uten å bry deg om at jeg som skriver dette har begått de to kardinalsyndene som nevnt ovenfor.

Klar?

Som ektefødt Narviking så leser du Fremover, enten du bor i Selveste Narvik eller utvandret derfra i nær eller fjern fortid. Fremover er liksom bindeleddet, selve vindusruta hvor man ser både speilvinduet av sin egen stue og (hvis du har pussa ruta di) ut i byen og verden. I gamle dager, da jeg var liten og vokste opp i Einerveien, så var det så trygt og godt å bo i Narvik at man glemte låse døra når man la seg for kvelden. Hvis (Gudforby!) noen gjorde innbrudd (det skjedde en gang på Samvirkelaget avdeling 3 i Finnbekken) og stjal noen flasker øl, SÅ STO DET PÅ FORSIDA I FREMOVER dagen etter. Smurt over hele forsida. Og byen var i harnisk!

Presseshow i Narvik. Han Hjertholm var konfransier. Bildet sto i Fremover, og i glass og ramme hjemme.

Presseshow i Narvik. Han Hjertholm var konfransier. Bildet sto i Fremover, og i glass og ramme hjemme.

Likeledes var det stas «å stå i avisa». Mormor tok vare på alle avisutklipp hvis det sto noe om oss i familien. Utklippet av min tante Solbjørg og hennes kusine Rita som underholdt på Presseshowet under kyndig ledelse av han Hjertholm – det sto i glass og ramme på pianoet i Einerveien. Jeg sto i glass og ramme jeg også, fra et annet Presseshow. «4-åring sang på Presseshowet» skrev «ho Toto». Og mormor tørka støv med tårer i øya av de bildene hver uke. For det var ikke vanlige bilder, det var bilder som hadde stått i Fremover!

Engasjerte Narvikinger sendte inn leserbrev til Fremover, og det var jo stas når de kom på trykk. Men verden går videre, og vi uttrykker oss ikke lenger så ofte i leserbrev i avisa. Vi bruker Facebook til slikt. Og det har sine gode sider – vi lager egne Facebooksider om «Lokalpolitikken i Narvik», om «Narvik før og nå», om «Gode historier fra Narvik og omegn», og om hvordan det var å være ung i Narvik i riktig gamle dager som 60, 70 og 80-tallet. Artig! Og jeg vedder en hundrings på at så godt som alle utflytta Narvikinger på Facebook er medlem av de fleste slike grupper. Mange av oss interesserer oss mer for hva som skjer i Narvik nå enn vi gjorde da vi forlot byen. Det er derfor jeg ofte vet mer om hva som skjer i By1 enn min kjære stefar som bor i Industriveien med utsikt over hele gate 1 (kanskje litt avstumpet utsikt nå da pga det 4. hjørnet), for min stefar har ikke PC («Å ikke har æ tænkt å skaffe mæ det heller», sier han).

Det er herlig å følge med i Facebookgruppa «Narvik før og nå». Ser bilder fra byen på sitt beste, fra 17. mai, fra Artic Race, fra jubelkampene til Artic Eagles, fra gamle dager og nyere tider. Jeg er virkelig glad i denne gruppa, og spesielt det at den er med på å løfte Narvik. Den viser av og til manglene – som for eksempel Torvhalltrappa på sitt verste. Men folk i gruppa er flinke til å fortelle de gode historiene, og legger ut bilder av det som var så stygt når det (ofte etter dugnad) har blitt vakkert igjen….

Verre er det med gruppa «Lokalpolitikken i Narvik».

Politikk før Facebook?

Politikk før Facebook?

Jeg bryr meg om hva som skjer i den kjære fødebyen min, men når jeg leser kommentarene (som noen kaller «diskusjoner») under innleggene, så blir jeg bare trist! Litt sint også (slår i sofaputa). For språket folk bruker der er så fullt av hat, så nedlatende, så respektløst. Også overfor politikerne, noe man fikk erfare da Maria Bostad Dahl trakk seg som bystyremedlem. Hun sier: – Men på Facebook, i Fremover og på alle kafferom rundt på byens bedrifter, der sitter ulvene. Der sitter de som vet best, de som kan alt og de som har løsningene. Der sitter juryen over hva som er riktig og hva som er galt, og det pussige er, at det er aldri noe som er riktig.

Det finnes politikere som er idealister og ønsker å gjøre en forskjell. Og, det finnes politikere som kanskje ikke skulle vært det. Men, hvis du bare sitter der i sofaen, bak skjermen, foran TV’n eller på kafeen og klager – da gjør du ikke annet enn å klage.

Vi nordlendinger er kjent for å ha et saftig språk (skufanmæbaremangle), men det jeg sikter til kan ikke, etter min mening, forsvares med kultur. «Meningsutvekslingene» tar form av ukultur. Tar form av «meningskonkurranse», og svært ofte blir diskusjonene preget av at man hele tiden ser mer bakover i tid enn FREMOVER (som jo sælveste AVISA heter). Det er klart at man bærer historiene med seg, men det nytter ikke gå baklengs inn i fremtiden. Da kan jeg garantere deg at du blir både ustø, svimmel og det er stor sjanse for at du havner i grøftekanten i stedet for i mål.

En stund lot jeg være å lese noe som helst fra «Lokalpolitikken i Narvik». Etter en tv-aksjon hvor inntektene gikk til Amnesty International så havnet Narvik som nest dårligst i landet i giverglede. Noen Narvikinger gikk opp i fistel på Facebook og sa «det går farsken mæ ikke an å si det om åss, INGEN kom jo å ringte på hos mæ». Jeg skrev en kommentar hvor jeg spurte om dette kanskje skyldtes manglende interesse for å gå med bøsser og gjorde disse surleppene oppmerksomme på at det også gikk an å gi sin støtte ved å slå et telefonnummer. Da fikk jeg så ørene flagret. Ikke komme her og komme her, jeg som var utfløtta og greier. Så haglet det litt med kommentarer om at man må sørge for sine egne før man pøser penger ut av Norge osv. osv. Jadda, jeg er klar over at jeg ser litt bakover nå, men denne episoden synes jeg illustrerer ganske godt hvordan oppkastet preger engasjementet. Det virker som om mange gir opp å gå inn i konstruktive diskusjoner, også politikerne selv.

I lokalpolitikken må man også ta stilling til nasjonal politikk, for i mange saker går dette hånd i hånd. Den reelle grunnen til at jeg skriver denne artikkelen er at jeg rystes langt inn i min sjel når jeg ser enkelte uttale seg (i Facebookgruppa nevnt ovenfor) om hvordan Narvik bør stille seg til å ta imot syriske flyktninger. Heldigvis ser det ut til at denne «diskusjonen» ble slettet, for hatretorikken var skremmende å lese. Det var tross alt snakk om at Narvik muligens skulle ta imot 50 flyktninger. Flyktninger. Smak på ordet… Flukt. Om byen i mitt hjerte har aldri så dårlig økonomi, så vet jeg at de aller, aller fleste har hjerterom, omsorg og vilje til å ta godt imot folk i nød. Jeg vet du kanskje sitter der med argumenter om menneskesmuglere, IS-sympatisører blant «uekte» flyktninger, om familiegjenforeninger som kan komme, om banditter og det som verre er….. MEN: forsøk å se bakenfor fordommene – tenk om du selv måtte ta valget mellom havets uforutsigbarhet eller å bli i din egen hjemby med livet som innsats hver dag uansett – og attpåtil med ungen din i armene. Hva hvis det var deg?

Kjære gode Narviking. Jeg skriver ikke dette fordi jeg er medlem i Arbeiderpartiet og forsøker å få deg til å stemme AP. Jeg bare opplyser om mitt politiske standpunkt mens jeg også ønsker å si at jeg har respekt for deg selv om du har andre meninger enn meg. Min gode venn Rune Gerhardsen sa til meg før Stortingsvalget for 2 år siden (jeg var i harnisk over noe FrP hadde sagt eller gjort) at «Tone, du må huske på at alle partier har noe godt i seg, ellers ville ingen stemt på dem». Dette er ord jeg har tatt til meg, og som jeg forsøker leve etter. Jeg respekterer at noen av dere som bor i Narvik ytrer at man ikke vil ha flyktninger til By1, men jeg skriver dette fordi jeg håper og tror at den hatefulle retorikken som brukes på Facebook for nettopp å forklare hvorfor akkurat DU ikke ønsker dette – ikke er den som er gjeldende blant folk flest i byen som jeg er glad i. At man diskuterer ulike standpunkt uten å rakke ned på, baksnakke og legge for hat den som legger hodet på blokka og engasjerer seg i lokalpolitikken i Narvik, det bør være en selvfølge.

Mormor Jenny Knustad. Alltid "pen i tøyet". Her også med brosje. Tok på seg både hansker, hatt og kåpe på vei til valglokalet.

Mormor Jenny Knustad. Alltid «pen i tøyet». Her også med brosje. Tok på seg både hansker, hatt og kåpe på vei til valglokalet.

Det nærmer seg valget. Du har kanskje forhåndsstemt allerede. Hos oss (jeg har 2 stemmeberettigede sønner som fortsatt bor hjemme), så går vi samlet til valglokalet på selve Valgdagen. En fin tradisjon. Litt høytidelig, og det minner meg om mormor Jenny Knustad i Einerveien 6 som kledde på seg den fine brune hatten med matchende brune hansker, den blå kåpa med brosje på, de mørkebrune strømpene (som var stoppet et par ganger på hælene allerede) og småskoan som laget småskolyd når hun tråkket på grusveien ned Einerveien – på vei til valglokalet. I gamle dager sto mange fast på den retten vi alle har: retten til hemmelig valg. I alle disse årene sa mormor ALDRI hva hun stemte på. Men jeg tror det var Arbeiderpartiet. For hun var jo bestevenninne med Haldis Øvergaard, og mannen hennes var jo ORDFØRER (Ap) på 60-tallet. Senere tror jeg nok hun gikk over til KrF. Muligens etter at han Øvergaard døde.

Det er viktig å skaffe seg bakgrunn for egne meninger. Det er viktig å bruke stemmeretten. For det er IKKE BRA å bare være sofapolitiker og brekke seg på Facebook uten å se ut av vinduet og litt ut i verden. Selv om det bare er kommunevalg.

Så ble det en veldig lang bloggpost av dette da…. På tide å legge bort PCn og skru på TV. Må vel sette på den politiske TV-serien «House of cards». Neida. Jeg skal se «Slankekrigen» i opptak. Med en stor godtepose i fanget! Livet er ikke enten eller – det er både og.

Godt valg, alle Narvikinger. Uansett partitilhørighet!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s